Notat                                        BILAGA 3.

Nordisk råd

Ved Stranden 18 DK-1061 København K   Tel +45 3396 0400 Fax +45 3311 1870 nordisk-rad@norden.org www.norden.org

6. januar 2014 12-00336-48

 

Til

Miljø- og naturressursutvalget

Kopi

Fra

Anders Eriksson og Christina Gestrin

Emne

Rapport fra rapportørskapet for Østersjøen

 

Rapport fra rapportørskapet for Østersjøen til Miljø- og naturressursutvalgets møte den 22. januar 2014

1.    Østersjøen som NECA område

 

Forventningen om å deklarere Østersjøen som NECA-område[1] fra 2016 ble begravet på HELCOSs ministermøte i oktober.  Russland har endret sin posisjon og påstår at de tekniske løsninger ikke er på plass[2]. Det er en sannhet med viss modifikasjon. Innenfor bilparken er den tekniske løsning funnet og implementert med de såkalte katalisatorer. En annen løsning er å anvende LNG som brensel.

 

At deklarere et område som NECA området betyrer at det gjelder strammere regler enn generelt  for utslipp av NOx. Det er dog kun tale om utslipp fra nye skip[3]. Det er Den internasjonale martim-organisasjon (IMO) som regulerer dette. Hvis land rundt et bestem havområde er enige om å stramme på reguleringen utover det som gjelder generelt, kan de fremme et forslag herom innenfor IMO. Men hvis Russland ikke er med, så kan Østersjøen ikke deklareres som NECA område.

 

Utredninger indikere at det ville gi en betydelig miljøgevinst å deklarere Østersjøen som NECA-område fra 2016. Utslipp vil kunne bli redusert med 16 % i 2020 og med 46% i 2030, i takt med fornyelse av skipsflåten. Det ville gi en positiv invirkning på lufkvaliteten rundt Østersjøen og redusert utslipp af av næringsstoffer til havet. Analyser indikerer at kostnads/utbytte forhold er meget positiv; samfunnsøkonomisk gevinst mellom 3 og 13 Euro for hver 1 Euro som går til investering.  

 

Implemteringen av soveldirketiv fra 2015 vil i noen grad også bidra til å redusere NOx utslipp.For å skaffe seg et kompetativt forspring har mange redirier og maritimteknologisk fortak i Norden planlagt sine investeringer med utgangspunkt i at Østersjøen skulle bli NECA område fra 2016 De kan bli dårlig stilt ved utsettelsen.

Østersjø rapportørskapet følger saken og undersøker om det er noe som Nordisk råd kan foreta seg for å skubbe på.

 

2.    Styrket dialog mellom interessenter og beslutnigns-takere

 

På Miljø- og næringsutvalgets septembermøte i Tórshavn, presenterte Sindre Langaas fra BFFE (Baltic Farmers Forum for Environment) organisasjonens syn på muligheten til å gjenopprette god økologisk status i Østersjøen og hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige. I referatet fra møtet står følgende:

 

·         Det har vært vesentlig reduksjon av fosfor og nitrogen til Østersjøen fra den tid at den var på sitt høyeste i 1980. De årlige utslipp er ved å komme på 1950 tallets nivå.

·         Målene om utslipp av nitrogen som ble satt i 2006 er mer eller mindre oppnådd og målene for fosfor vil sannsynligvis bli oppnådd innen for tre – fem år. Effekten av fosfor vil dog ikke forsvinne de nærmeste årene på grunn av de betydelige mengder som finnes i sedimenter på havbunnen og frigjøres til vannmassene over lengre tid.

·         Det vil derfor ta 25 til 50 år å oppnå målsetningen om god økologisk tilstand i Østersjøen. Det kan ikke oppnås i 2020/2021 som HELCOM har som mål og som MSDF tilsier.

·         De modeller som HELCOM bruker for å beregne de nasjonale krav om reduksjon av mengden næringssalter som tilføres Østersjøen bygger på urimelige antagelser og inneholder store usikkerheter. Derfor er det grunnlag som HELCOMs ministre bygger sine beslutninger på ikke egnet for å benyttes direkte, som nå gjøres.

·         De forslag om utslippsmål for nitrogen og fosfor, fordelt på de enkelte land, som vil bli forelagt HELCOMs ministermøte i oktober, er i noen tilfeller fysisk uoppnåelige. For enkelte land (eksempelvis Sverige) overstiger det nasjonale utslippsmål for fosfortilførsel at de totale fosforutslipp forårsaket av all menneskelig aktivitet (industri, kloakkrenseanlegg, landbruk mm) skal bort og innebærer at også at de naturlige utslipp av fosfor fra skog og mark må minskes.

·         Det er gjort mange positive erfaringer med behandlingen av næringsstoffer i jordbruket gjennom store flaggskipsprosjekter som Baltic Deal, Baltic Manure og Baltic Compass innen EUs strategi for Østersjøregionen. Erfaringen fra disse prosjekter bør med fordel fremmes som instrumenter for å oppnå målsetningen for BSAP, dog med forbeholdet at tidsskjemaet er urealistisk som påpekt tidligere.

·         Det etterlyses en sosioøkonomisk analyse for å indentifisere de mest kostnadseffektive tiltak til å redusere utslipp av fosfor og nitrogen.

·         BFFE ønsker at Nordisk råd tar initiativ til en utredning for å belyse noen av de ovennevnte punkter.»

 

I lys av kritikken fra BEEF har rapportørskapet drøftet hvordan dialogen mellom de ulike parter kan forbedres. Rapportørskapet forslår følgende:

 

·         At det avholdes en Rundbordssamtale hvor vi inviterer representanter fra jordbruksorganisasjonene, forskere og HELCOM (regjeringene) for å diskutere om det er behov for å opprette et forum for konkret samarbeid mellom Østersjø-landenes jordbrukere og HELCOM.

 

 

3.    Forslag om «Best tilgjengelige teknologi» (BAT) ved rensning av avfallsvann

 

På Miljø- og naturressursutvalgets sommermøte ble en utredning som forskere ved Helsingsforsuniversitet og Aalto Universitetet har offentliggjort presentert. Utredningen belyser kostnadene ved å redusere utslipp av næringsstoffer fra vannresningsverk[4]. Utredningen konkluderer at det er stort potensiale til å redusere utslipp av næringsstoffer ved resningsverkene rundt Østersjøen. Det er mulig å oppnå 65 % av BSPA[5]s mål for nitrogen og 84 % av målet for fosfor ved å stille ytterligere krav om rensning. Kostnadene er lavere enn tidligere antatt; 665 MEuro for nitrogen og 147 MEuro for fosfor, på års basis. Det konstateres at kostnaden ved å øke rensningsgraden av nitrogen og fosfor i resningsverkene er lavere enn det som kan oppnås ved å redusere utslipp av næringsstoffer fra jordbruket.

 

Rapportørskapet mener at denne nye kunnskap bør ha konsekvenser for hvordan landene rundt Østersjøen utvikler virkemidlene til å oppnå BSPA-målene om god økologisk status i Østersjøen i 2021. Rapptørskapet har derfor utviklet et utkast til utvalgsforslag til regjeringene i Danmark, Finland og Sverige og foreslår at utvalget på dette møte vedtar å fremlegge det som et utvalgsforslag på temasesjonen i Akureyri i april 2014[6].